Er standardisering av forløp psykiatriens narrespill?

I mange fagkretser, mobiliseres det mot standardisering eller det som blir beskrevet som forløp i helsetjenesten. Pål Gjerden skriver godt om tema i dagens medisin ( http://www.dagensmedisin.no/debatt/psykiatriens-narrespill/ ). Gjerdem skriver at helsebyråkratiets standardiseringer er ufaglige forenklinger som verken gagner pasientene, behandlerne eller faget.

Men hva er det egentlig en kritikk mot? Er det en kritikk mot å forsøke å gjøre behandlingstilbudet forutsigbart? Er det en kritikk mot å finne flaskehalser, for så å forbedre tilbudet til pasientene eller identifisere hva som kan bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerheten? Er det en kritikk mot å forbedre arbeidsfordelingen og gjøre den mer forutsigbar mellom forvaltningsnivå?

I min tid som yrkesutøver i psykiatrien har jeg sett behandling som for pasienter og pårørende har vært uforutsigbar og fremstått som lite planlagt og koordinert. Diagnoser skifter, for hver behandler som er inne i saken. Pasienter blir ikke informert om hva det kan forvente seg av behandling og opplæring knyttet til sin sykdom, det er knapt formidlet hva man behandles for. Jeg har mye erfaring med at pasienter og pårørende er fortvilt over manglende sammenheng og informasjon om behandling. Jeg tror det er en illusjon at alle behandlere i dette landet har en klar plan for hva en pasient skal få av tilbud når det kommer til diagnostikk, behandling og opplæring knyttet til sin sykdom. Noen behandlere forholder seg til nasjonale retningslinjer og andre vil gjøre ting på sin egen måte. Det siste er forsåvidt greit, men da ikke innenfor det offentlige helsevesenet. Det offentlige helsevesenet er avhengig av legitimitet i befolkningen og da må det som tilbys ha en viss standard.

Jeg har forståelse for at den delen av befolkningen som blir psykisk syk, vil jeg vite hva man kan forvente av diagnostikk, behandling og opplæring og hvor lenge man kan forvente å få et tilbud. Nettopp fordi dette er et uklart felt, med mange ubesvarte spørsmål er det rom for å utforme behandlingen til svært dårlig og sårbare pasienter utifra sitt eget hode eller utifra kapasiteten i den aktuelle institusjonen og ikke utifra hva som er faglig riktig og pasientens behov. Behandlers eget interessefelt kan ikke være den eneste driveren for endring innenfor fagfeltet.

Etter å ha arbeidet noe med såkalte forløp, behandlinglinjer, standardisering eller hva man nå ønsker å kalle det, så kan det se ut til at man snakker forbi hverandre. Er det snakk om standardisering, som en tvangstrøye for behandlere i den hensikt at man skal miste den nødvendige fleksibiliteten som må til for å jobbe i dette feltet? Neppe, jeg tror man må nærme seg det med forløp på en slik måte at det bidrar til kvalitetsforbedring innenfor feltet og slik at tjenesten fremstår mer forutsigbare for pasienter og pårørende. Der har vi fremdeles en lang vei å gå. Spesialister på sitt område og ledelse må gå sammen for å sette fokus på fag og kvalitet, slik at det kommer pasienter og pårørende til gode. Det gjøres mye bra, men det er fremdeles mye ugjort for at helsetjenestene og spesielt til kronisk syke, skal framstå som koordinerte og sammenhengende både i somatikk og psykiatri. Forvaltningsnivåene med hver sine mål, bidrar til fragmentering. Forløp på tvers av forvaltningsnivå kan bidra til en mer sammenhengende helsetjeneste der hver enkelt fag utøver får gjøre mer av det de er gode på, i et forhåpentligvis mer koordinert og sammenhengende forløp, til det beste for pasienter, pårørende og fagfolk.

Når det er sagt så tror jeg det blir viktig å sy sammen forløp og teknologi, slik at forløp understøttes av teknologi og journal og pasientadministrative system. Det må ikke bli slik at fagfolk benytter mer av sin tid til dokumentasjon, utfylling av skjema og telling. Da forringes kvaliteten og tiden til det som faktisk er det viktigste, å gi pasientene god behandling.

Ny teknologi gir ny infrastruktur for sosial samhandling.

Min arbeidsgiver har bedt meg beskrive gode argumenter for å kjøpe inn Ipad til ledergruppen. Jeg velger å gjøre det som et blogg innlegg, som deles med ledergruppen.

Forutsetningen for å gå til innkjøp er at det stilles krav til å bruke teknologien som en infrastruktur for samhandling. Det er kommet frem argument som at man sparer papir og kan ha bedre orden ifht møteinnkallinger og sakspapirer, men det er i beste fall en svært gammeldags tilnærming til innkjøp og bruk av ny teknologi.  Det finnes svært mange plattformer for bedre samhandling som er helt gratis. Det være seg Facebook, Yammer, Google+, Sharepoint, Instagram, Snapchat, Dropbox og mange flere.

Om ledergruppen blir satt opp med Ipader, kan man enkelt dele og ta med seg saksdokumenter, samt drive saksforberedelser i sharepoint eller Google+. Man kan skrive i hverandres dokumenter i sanntid, komme med innspill og dele hverandres kompetanse. Den kollektive intelligensen vil øke ved utstrakt samhandling. Det hevdes at 20% av læringen skjer ved formell opplæring som i kurs, utdanning og liknende. 80% av læringen skjer i uformelle settinger, slik at det vil være avgjørende å knytte tettere bånd mellom ulike personer og nettverk, for å øke læringen i organisasjonene.

Teknologien kan brukes til informasjonsspredning og kompetansedeling. Informasjonen lagres og forblir en  del av organisasjonens hukommelse, fordi informasjonene kan redigeres og kontinuerlig forbedre ved hjelp av alle i nettverket. Det være seg ledergruppen eller hele organisasjonen. Slik kan man etablerer en transparent kultur som bidrar til å skape tillit og engasjement i hele organisasjon. Man utvikler en delingskultur, der man lettere kan jobbe med kontinuerlig forbedring. Delingen, synligheten og redigerbarheten vil gjøre det lettere og finne ressurspersoner innenfor ulike områder og kan gradvis bygges ut til mange ulike nettverk.

Kommunikasjonen kan skje i sanntid, både i tekst, tale, bilder og som videomøter. Teknologien kan bygges ut til å kommunisere med samarbeidspartnere på legekontor osv. Det vil spare tid og bidra til å knytte tettere relasjoner med viktige samarbeidspartnere. En vil også kunne knytte tettere relasjonelle bånd i ledelsesgruppen, men også andre nettverk. Det bedrer den organisatoriske infrastrukturen og er geografisk uavhengig.

Totalt sett bidrar det til «The smart worker» som er et begrep innenfor fagmiljøene, som arbeider med sosiale medier. Det er viktig å se på det som en relasjonell utviklingsplattform som er brukerskapt.

Ved oppstart er det nok viktig å kjøre noe opplæring og etablere noen kjøreregler for bruken, men ikke være for stram i formen. Erfaringen er at man må bare begynne og gjerne med litt fjas og humor som løser litt opp i alvoret, noe som gjør at alle tør å dele i nettverket. Etter hvert vil brukerne benytte teknologien, mer til fag og utveksling av informasjon, som skaper læring og øker den kollektive intelligensen i nettverket.

Teknologien fører til samarbeid på tvers og bryter ned silotenkningen i organisasjonen. Man kan dele små daglige triumfer og hjelpe hverandre, uavhengig av geografi. I den digitale verden kan ny stemmer slippes til og man synliggjør kompetanse og finner talenter.

Erfaringen fra de som har tatt teknologien i bruk er mange. Det kan oppleves motstand i starten, men man må satse på de 15% som er gira på å få det til. 70% følger etter når de ser det er nyttige verktøy og de resterende 15% som er prinsipielt i mot alt av ny teknologi, må bare få dø ut:-)

Da håper jeg at dette innlegget bidrar til å øke kunnskapen for hva innkjøp av Ipad til ledergruppen, kan bidra til i organisasjonen. Det er ikke et leketøy finansiert av arbeidsgiver, men en investering i teknologi som bedrer samhandling og bidrar til økt informasjonstrøm og til syvende og sist kan bidra til bedre måloppnåelse.

Innledning til eksamensbesvarelse i Teknologiendring og Samfunnsutvikling, SOS 6501

Når ny teknologi innføres i organisasjoner, kan dette ofte assosieres med sentralisering, og at ansatte blir overflødige og mister jobbene sine. Dette er nok historisk betinget med at ny teknologi tidligere egentlig var synonymt med automatisering og innføring av roboter. Derav oppstod også viktigheten av å ivareta og beskytte avdelinger og ansatte som ved slike prosesser ble overflødige. Ny teknologi i vår forstand, er innføring av nye digitale tjenester, selv om også dette kan være forbundet med nedbemanning, har det i mange tilfeller også betydning for å kunne styrke avdelinger/lokasjoner sin eksistens. Vi ser derfor ikke den samme store motstanden ved dagens ”teknologisering” som ved tidligere automatiseringer, selv om det fortsatt kan være noe tilstede.

Fokuset i denne oppgaven er rettet mot mulighetene for at det motsatte kan være tilfelle. Ny teknologi kan åpne dører for nye arbeidsformer, som igjen kan bidra til å styrke organisasjoners konkurransekraft og endre konkurranseforholdene. Det blir ikke bare produktene som blir konkurranseforholdet, men også hvordan du håndterer selve forretningsmodellen. På den måten kan transaksjonsprisene bli mindre, og utnyttelsen av ny teknologi kan gi nettverkseffekter som tidligere ikke var mulig med kun automatisering. Ny teknologi kan åpne for nye forretningsmuligheter, der increasing returns (Krokan, 2010) oppstår. Det kan også medføre at det åpner seg nye forretningsområder. De nye innovative tjenestene kommer ikke fra musikkbransjen selv, men fra nye aktører med annen kjernekompetanse enn det den tidligere musikkindustrien hadde. Dette er for øvrig helt i tråd med Clayton Christensens «Disruptive Technologies: Catching the wave» (1995),  om analyser av hva som skjer når disruptive teknologier og tjenester oppstår. Disruptive eller forstyrrende teknologier er betegnelsen på helt nye teknologier, som løser de gamle utfordringene og forbedrer det eksisterende produktet på andre måter enn tidligere og som markedet ikke har forventet.
Det er blant annet. en av måtene norsk lakseoppdrett har utviklet seg på siden krisen på 1980-tallet. Ved en bevisst satsing og utvikling av kompetanse og teknologi, har det blitt utbygd spesialiserte fagfelt innefor oppdrett. Smolt blir produsert i store høyteknologiske ”fabrikker” med avansert teknologisk overvåkning av vannkvalitet, fiskehelse og fôringssystemer. Fraktingen av smolten skjer ikke lenger i plastposer eller kar, men i store brønnbåter som ikke bare pumper fisk ut og inn. Men der teknologien har gjort sitt inntok i behandlingen og styringen av fisken. Styringssystemer for oksygen, avlusning, telling av fisk m.m. Slik har næringen spesialisert seg innenfor alle områder, både røkterfaget, fôrfabrikker, veterinærtjenester, slakteri, fryseterminaler, logistikk, og innenfor salg/administrasjon. Datateknologi har gitt et grunnlag for næringsvirksomhet på mange øysamfunn som har vært villig til å satse og ta det i bruk. Ved innovasjon og ved å ta ny teknolog bruk, har en oppnådd konkurransefordelene med å være nært produksjonsanleggene, og utvikle en næring som er bærekraftig både økonomisk, sosialt og miljømessig. For øyeblikket arbeides det med ny teknologi tilknyttet slaktelinje- og filetproduksjon, som kan gi nye forretningsmuligheter og sysselsetting på kysten. Filetproduksjon som i dag i stor grad skjer utenfor Norge.

Casen vi vil ta utgangspunkt i, er hentet fra en varehandelsbedrift i Norge, og beskriver en pågående implementering av et web-basert registreringssystem. Systemet som skal benyttes er Sharepoint, som er Microsoft sitt svar på Web 2.0 – teknologier som wikier, blogger og sosiale nettsamfunn. Sharepoint  er et system som gjør det lettere for medarbeidere å arbeide sammen. Medarbeiderne kan opprette webområder for deling av informasjon med andre, administrasjon av dokumenter fra begynnelse til slutt, og publisering av rapporter som gjør det enkelt for alle deltakerne å være med på delta i drøftinger og beslutninger.  Medarbeiderne kan dele ideer og ekspertise, lage egne løsninger som dekker bestemte behov, og finne den rette forretningsinformasjonen for å ta bedre beslutninger. En av de store fordelene med Sharepoint, er at brukerne får en felles infrastruktur å jobbe ut fra. Dette uavhengig av om de er en del av bedriften, eller en partner som f.eks. kunde eller leverandør. I oppgaven vår, vil vi spesielt se på interaksjonen mellom ulike avdelinger innad i organisasjonen, samt kommunikasjonen med kundene.

Teorien vi vil knytte casen opp i mot, er i hovedsak hentet fra Arne Krokan sin bok Den digitale økonomien (2010). Her vil vi blant annet forklare begreper som forretningsmodeller, transaksjonskostnader og nettverkseffekter. Arne Krokan har også nylig utgitt boken Smart læring (2012). Et interessant kapittel i denne boken omhandler forskjellen mellom usosiale og sosiale medier, på fagspråket kalt Web 1.0 og Web 2.0. Dette er meget sentral teori i forhold til casen.
Endringer i teknologi kan også medføre endringer på det kulturelle nivået. Vi vil derfor også belyse teori som omhandler teknologiens påvirkning på de relasjonelle forholdene i organisasjonen.

Siden vi er tre personer om å skrive oppgaven, vil vi krydre drøftingen av oppgavens problemstilling med relevante eksempler hentet i fra andre organisasjoner vi har kjennskap til. I et samfunnsperspektiv er dette interessant fordi det belyser forholdet mellom teknologi, samfunn og organisasjon, noe som oppleves daglig i alle organisasjoner. Temaet blir ikke mindre interessant når vi skal belyse det i en organisasjonsmessig kontekst, hvor medarbeidere jevnlig må forholde seg til ny teknologi. Enten som helt nye system som vi skal se på i denne oppgaven, eller som oppdateringer og fornyinger av eksisterende system.

Problemstilling:

Kan implementering av ny teknologi være med på å berge arbeidsplasser?

For å kunne drøfte denne problemstillingen, vil vi stille følgende forskningsspørsmål:

• På hvilken måte kan konkurransefortrinn skapes ved innføring av nye digitale løsninger.
• Hvordan utnytte kultur for innovasjon og læring til å skape  nye forretningsmodeller?

Professor endrer læreprosesser….

Professor endrer læreprosesser….

Bloggen om Sebastian Thrun er interessant ifra mange perspektiver. Dette må jo være universitetenes mareritt, når store mengder studenter får høy utdanning uten at de trenger innom de ordinære utdanningsinstitusjonene. Denne konkurranse situasjonen vil kunne medfører store vanskeligheter med å drifte ordinære tilbud om dette blir fremtidens utdanningssystem. Det er jo pga de sammen prinsippene at forlagsbransjen og plateindustrien vakler og må fornye seg.  Inntektsgrunnlaget for universitetene blir utfordret kraftig om de ikke omstiller seg og henger med i utviklingen. Å kjempe imot istedenfor å finne løsninger, har ikke fungert for verken forlagsbransjen eller musikkindustrien. Transaksjonskostnadene ved å drive et nettverksbasert universitet som er hel digitalisert vil nok bli langt lavere enn de ordinære utdanningsinstitusjonene, studenter kan studere hvor de vil og ikke bo i press områder og pådra seg stor gjeld for å bo.  Når dette scenario skyter fart er det bare å henge på for de som vil være med, her er det så mange fordeler for studentene og læringsprosessene, at dette vil skyte fart.

Nettverk og nye måter å lære på gjør sitt inntog for fullt også i utdanningsinstitusjonene. Nettverkseffektene av å lære på denne måten er etablert tidligere, men i mindre skala. Kollokvier og gruppearbeid og PBL metoder er et læringsnettverk i små skala og slik sett blitt commodities. Når dette overføres til internett blir nettverkseffekten mange doblet og det blir langt større læringsmiljøer. Hackere har jo oppdaget dette for lenge siden, de lærer i nettverk og ligger langt foran i sin kunnskap. Derfor har jo også hackere også blitt ansatt i ulike selskaper for å oppdage sikkerhetshull i de digitale sikkerhetssystemene og det uten nødvendigvis å ha en formell utdanning. De er bare langt foran i kunnskap og erfaring pga læring i nettverk og stor arbeidskapasitet.

Deler av verden som ikke har hatt tilgang på lærearenaer på høyt nivå, vil med denne nettbaserte og nettverksorienterte utdanningen kunne skape uante effekter i maktbalansen i verden. Om kunnskap er makt og fattige deler av verden på sikt vil få muligheter til å tilegne seg høy utdanning, vil kanskje virksomhet i disse landene etter hvert, kunne konkurrere med den vestlige verden. Fattige mennesker som kjemper for å overleve vil raskt bli svært motiverte studenter, slik at de vil kunne konkurrere ut vestlig hjernekraft. Kanskje fremtidens «Silicon valley» vil ligge i India eller i et Afrikansk land.  Planeten holder på å bli svært liten pga digitaliseringen, avstander betyr ingenting for transaksjonskostnader når informasjon deles i skyen. Det er helt andre kostnader vi får og det er betaling for kompetanse og hjernekraft. Om hjernekraften blir bedre og billigere i enkelte deler av verden vil fremtiden by på mange og nye konkurranse situasjoner som vi ikke har sett tidligere i et slikt omfang. Nettverks effekter øker farten på slike utviklingsprosesser i stor grad, og markedene blir større og de som vil overleve må investere mye i innovasjon.

Blogg om atrikkel: http://www.technologyreview.com/review/426438/the-law-of-online-sharing/

Kort fortalt handler artikkelen om sosiale medier og deling av informasjon i ”skyen”. Muligheten har blitt mange og informasjonen deles i en hastighet som vi aldri har sett før. Det er sannsynligvis fordeler og ulemper med denne enorme informasjonsflyten. Teknologien har blitt alle manns eie og grensene for hva man deler har flyttet seg kraftig. Ville for eksempel unge lettkledde jenter hengt opp bilder av seg selv i papirformat på skolen for 15 år siden? Det gjør de i alle fall elektronisk i dag, om det er en bra eller dårlig utvikling skal jeg ikke mene noe om, men grensene har i alle fall flyttet seg. Denne delingen kan beskrives som friksjonssløs, grensene sitter bare i hodet på folk, teknologien bremser i alle fall ikke opp ifht mulighetene

Registrering av søkeord, forbruk og handel slik at det skapes nettverkseffekter og ”big data”, vil man kunne manipulere i hensikt å øke profitt til de som har kapital til å påvirke de som sitter på forretningshemmelighetene og alle dataene. Et eksempel kan være at man søker på et gitt helseproblem og får opp reklame for medisiner og forskning som er betalte plasseringer. Det vil i alle fall stille store krav til leser for å kunne ta kvalifiserte valg og får vi kan da få en fordumming av samfunnet om vi bare forholder oss til informasjon som er plassert av kapital og profitt hensyn?

Ulempene kan være mange, men også fordelene. Demokratiseringsprosesser i enkelte regimer har sannsynligvis aldri utviklet seg med den hastigheten vi ser i dag om ikke mulighetene for informasjonsdeling har vært så stor som i dag.

Utdanning og kunnskapsdeling skjer i stort omfang og til reduserte kostnader, noe som muligens kan gi flere tilgang på utdanning og kunnskap. ¨

Noen vil si at man kan hindre ensomhet ved bruk av vennekontakter på Facebook, andre vil hevde det motsatte. Spørsmålet som stilles i mitt fagmiljø (helsearbeidere) kan teknologi erstatte menneskets behov for nærhet og berøring? Hva skjer mer barna som vokser opp nå, som har foreldre som sitter bak en skjerm hele tiden og ikke ser barnet. Vil det kunne skade utvikling av en sunn personlighet?

Det er fordeler og ulemper med alt i samfunnet, enkelte utnytter og misbruker ny teknologi, mens andre bruker det for å skape positive gevinster. Det er ikke noe nytt at mennesket ikke alltid klarer å skille på riktig og galt, det er bare virkemidlene og muligheten som er blitt nye. Nå finnes det muligens litteratur for etikk for internettbrukere, men jeg har ikke sett den og ikke har den vært mye omtalt. Fremtidens utfordring tror jeg blir å arbeide med holdninger, fordi muligheten og fristelsen blir så store til å gjøre noe som skader en selv eller andre.

http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/

http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/

I utgangspunktet er det en utfordring for meg, å skrive en blogg om forlagsbransjen, en bransje jeg overhode ikke har greie på. Likevel er det vel mulig å gjøre seg noen betraktninger, ut ifra den generelle samfunnsutviklingen. Flere og flere tjenester blir digitalisert og omsatt nesten uten transaksjonskostnader. Nå nylig gjorde jeg meg en erfaring med bestilling av betongstein på netthandel. Jeg slapp å forlate stua, prisen var den halve ifht et byggevarehus og steinen lå i hagen 2 dager etter bestilling. Var nok litt skeptisk til å bestille stein ifra Stavanger hørtes uhensiktsmessig ut når man bor i Midt-Norge. Riktignok var nettadressen i Stavanger, men steinen ble levert fra Stjørdal, 2 mil unna. Alt gikk kjapt og greit og det med et produkt som veier flere tonn. Transaksjonskostnadene er sannsynligvis langt lavere enn det er i de tradisjonelle varehusene. Om man ser på konkurrerende bygg varehus i mitt nærområde, så har de ikke funksjonelle nettsider og vil med stor sannsynlighet tape kampen om kundene om det ikke omstiller seg til å ta utfordringen med den digitale økonomien. Hva har så dette med forlagsbransjen å gjøre?

 

I sitt innlegg i Aftenposten, beskriver Herodes Falsk, forlagsbransjen svært lite proaktiv tilnærming til den digitale utviklingen.  Herodes Falsk som er mest kjent som en gjøgler, skriver treffende om norske forlag som er for lite utviklingsorienterte og ønsker proteksjonisme fremfor modernisering av sine forretningsmodeller.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Forlag-i-fosterstilling-6734496.html

 

Arne Krokan problematiserer videre i sin artikkel om den nye forfatterøkonomien, hvordan skal skribenter/forfattere tjene penger i fremtiden. http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/ Det har vel så langt vist seg at musikere har «overlevd» digitaliseringen av sine produkter. Der kopieres det over en lav sko og lastes ned fra nettet, men det ser ut til at artistene fremdeles lever godt. Plateselskapene derimot sliter i motvind for tiden. Slik vil det vel kanskje gå med forfatterne også, de vil nok tjene penger, kanskje etter samme modell som Spotify. I så fall vil forlagsbransjen gå store utfordringer i møte, om de ikke utvikler nye forretningsmodeller.

 

Bjarne Buset i Gyldendal sier at forlagene ikke forsøker å bremse utviklingen, men gasser på for å møte utviklingen. Ut ifra hans argumentasjon kan det se ut som han gasser, men bakover. Jeg kan ikke se at noen av hans argumenter et proaktive, det ser vel mer ut som det har gitt opp kampen i konkurranse med større aktører. Argumentasjonen bærer mest preg av forsøk på beskyttelse og forsvar av at det ikke har kommet opp med nye løsninger. Buset har sikkert rett i at det ikke er enkelt i å drive konkurranse i et slikt marked, men på sikt er det vel her som ellers at det sterkeste/smarteste vinner kampen. Det er i alle fall ikke lurt å kjempe imot gigantene med forsøk på makt og proteksjonisme, det vil ikke fungere i en stadig mindre og digitalisert verden/marked. Forlagene må nok ta innover seg en ny tid, fordyrende mellomledd vil nok bli utfordret kraftig om de skal selge betongstein eller bøker.

http://www.forfatterforeningen.no/v2/content/gyldendals-bjarne-buset-seks-myter-om-e-b%C3%B8kene

 

I «the  Guardian» sier forfatteren at han opprettholder og til å med øker inntektene sine på tross av at prisene på e-bøkene er drastisk redusert. I så falle blir det enda vanskeligere for forlagene å overleve om de skal drive som før. Forfattere er vel som folk flest, de leverer sine produkt til de som betaler best. Inntektene til forfattere vil til og med muligens øke i den digitale utviklingen p.g.a nettverks og longtail effekter.

http://www.guardian.co.uk/books/2012/sep/18/ebook-price-war-discounts

 

Jeg er nok ikke den rette til å komme gode råd til de som jobber i forlagsbransjen, men i den grad det ikke har kompetanse på digitale forretningsmodeller i sine rekker, så bør de i alle fall skaffe seg tilgang på slik kompetanse og sette av ressurser til utviklingsarbeid og ikke bare melke gamle kyr. Om ikke går det med norske bokhandlere og forlag som i USA som Dagbladet beskriver i denne artikkelen: http://www.dagbladet.no/2012/01/06/kultur/debatt/litteratur/boklov/e-boker/19691162/

 

Uansett hva som skjer vil forlagene fortsatt ha meg som kunde også i fremtiden, jeg synes ikke et lesebrett er like dekorativt i bokhylla på stua. Det er vel kanskje noe å tenke på som et konkurranse fortrinn også i fremtiden.

Hvilke utfordringer står psykisk helsevern overfor når det gjelder organisering og teknologi?

I en virksomhet som er tuftet på et fag som psykologi og medisin og som er svært opptatt av å jobbe etter vitenskapelige metoder har digitaliseringen av samfunnet fått liten plass. Hvorfor jobbes det og organiseres det etter jordbrukssamfunnets prinsipper. Dvs stedbunden og uten evne til å utnytte digitalisering og nettverksfordeler i utøvelsen av faget og med relativt høye transaksjonskostnader. I den grad teknologien utnyttes har det påvirket organiseringen i liten grad. Hva kan årsakene til det være?

Menneskets behov for samhørighet og arbeidsfellesskap er sterkt gjeldene for organiseringen av virksomheten jeg kjenner. Det har muligens noe med generasjons skiller å gjøre. Den oppvoksende generasjonen er kanskje ikke så avhengig av fysisk felleskap for å føle tilhørighet. Som min sønn sier det, når far er bekymret for at han er ensom « jeg er ikke ensom, jeg sitter på skype og prater med andre hele tiden, jeg har venner over hele verden». Når denne generasjonen kommer ut i arbeidslivet vil de kanskje se større muligheter enn begrensninger når det gjelder organisering og bruk av teknologi på arbeidsplassen.

Den digitale kompetanse er også en hindring blant helsepersonell og politikere, de kjenner for lite til mulighetene. Politikere må øke kompetansen, endre lovverk og tilføre investeringsmidler, slik at det som er teknologiske mulig kan bli tatt i bruk. Effektiviseringen av helsetjenesten vil på sikt være helt avhengig av det, om vi skal klare å ha et bærekraftig helsevesen med legitimitet i befolkningen.

I forhold til psykiatrien vil en kunne automatisert mye av byråkratiet, utnyttet nettverksmodeller, deling av kompetanse og informasjon på en bedre måte. Teknologien som finnes i dag med stor sannsynlighet kunnet forhindret mange feil, effektivisert og skapt en mere rettferdig fordeling av helsetjenesten. Samt gitt en mye bedre ressursutnyttelse og organisering.

Merkantile, psykiatere og psykologer bruker mye tid på vurderinger på om pasienten har rett på behandling. Dette arbeidet kan med dagens teknologi ha vært automatisert gjennom gitte regler som henviser kunne fylt ut. Rettighet til behandling kunne vært automatisert og fordeling av arbeidsoppgaver til behandler likeså. Beslutninger vil kunne gå elektronisk tilbake til pasienter og henviser og tidsfaktoren og ressurs bruken kunne vært minimalisert. Utfylling av skjema og føring av journaler er i dag ressurskrevende, digitalisering av disse oppgavene ville gitt stor effektiviserings gevinst.

Deling av kompetanse og organisering av virksomhet kunne vært forenklet. Mange kunne ha jobbet nærmere der pasientene bor istedenfor å transportere pasienter til institusjonene. I virksomheten jeg kjenner, reiser pasientene 44 000 ganger til sin behandler pr år. Når behandlingen er gjennomført fyller behandler ut et skjema som en merkantil på punche inn i et umoderne datasystem, som ikke kan kommunisere med eksterne samarbeidspartnere. Dette kunne vært effektivisert ved bruk av teknologi og endret organisering.

Hva med nettverksfordeler i direkte behandling. Nettsamfunn for behandling, basert på de samme prinsipper som vi kjenner fra gruppeterapi, der personer i samme situasjon hjelper hverandre.

Kommunikasjon med samarbeidspartnere skjer i dag med møter og pr brevs form (snegle post ifølge mine barn). Hvilke effekter på ressurs bruk og kvalitet kunne vært forbedret. Undersøkelser viser at det er svært mange uheldige hendelser i helsetjenesten hvert år, mange av dem kunne vært unngått om man har digitalisert store deler av beslutning, læring og kommunikasjonsnettverket i helsevesenet.

Om helsevesenet skal opprettholde sin troverdighet og kapasitet i de neste 10-20 årene må det gjøres store investeringer på digitale plattformer i årene som kommer. Mye finnes allerede i dag, men er ikke tatt i bruk. Skal disse endringene skje med større hastighet, må det politisk besluttes og legges til rette for.  Teknologi og samfunn vil stille større krav til fremtidens helsevesen og det vil påvirke hvordan både tjenestene utføres og organiseres.

Hello world!

Welcome to WordPress.com! This is your very first post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post. If you like, use this post to tell readers why you started this blog and what you plan to do with it.

Happy blogging!