Blogg om atrikkel: http://www.technologyreview.com/review/426438/the-law-of-online-sharing/

Kort fortalt handler artikkelen om sosiale medier og deling av informasjon i ”skyen”. Muligheten har blitt mange og informasjonen deles i en hastighet som vi aldri har sett før. Det er sannsynligvis fordeler og ulemper med denne enorme informasjonsflyten. Teknologien har blitt alle manns eie og grensene for hva man deler har flyttet seg kraftig. Ville for eksempel unge lettkledde jenter hengt opp bilder av seg selv i papirformat på skolen for 15 år siden? Det gjør de i alle fall elektronisk i dag, om det er en bra eller dårlig utvikling skal jeg ikke mene noe om, men grensene har i alle fall flyttet seg. Denne delingen kan beskrives som friksjonssløs, grensene sitter bare i hodet på folk, teknologien bremser i alle fall ikke opp ifht mulighetene

Registrering av søkeord, forbruk og handel slik at det skapes nettverkseffekter og ”big data”, vil man kunne manipulere i hensikt å øke profitt til de som har kapital til å påvirke de som sitter på forretningshemmelighetene og alle dataene. Et eksempel kan være at man søker på et gitt helseproblem og får opp reklame for medisiner og forskning som er betalte plasseringer. Det vil i alle fall stille store krav til leser for å kunne ta kvalifiserte valg og får vi kan da få en fordumming av samfunnet om vi bare forholder oss til informasjon som er plassert av kapital og profitt hensyn?

Ulempene kan være mange, men også fordelene. Demokratiseringsprosesser i enkelte regimer har sannsynligvis aldri utviklet seg med den hastigheten vi ser i dag om ikke mulighetene for informasjonsdeling har vært så stor som i dag.

Utdanning og kunnskapsdeling skjer i stort omfang og til reduserte kostnader, noe som muligens kan gi flere tilgang på utdanning og kunnskap. ¨

Noen vil si at man kan hindre ensomhet ved bruk av vennekontakter på Facebook, andre vil hevde det motsatte. Spørsmålet som stilles i mitt fagmiljø (helsearbeidere) kan teknologi erstatte menneskets behov for nærhet og berøring? Hva skjer mer barna som vokser opp nå, som har foreldre som sitter bak en skjerm hele tiden og ikke ser barnet. Vil det kunne skade utvikling av en sunn personlighet?

Det er fordeler og ulemper med alt i samfunnet, enkelte utnytter og misbruker ny teknologi, mens andre bruker det for å skape positive gevinster. Det er ikke noe nytt at mennesket ikke alltid klarer å skille på riktig og galt, det er bare virkemidlene og muligheten som er blitt nye. Nå finnes det muligens litteratur for etikk for internettbrukere, men jeg har ikke sett den og ikke har den vært mye omtalt. Fremtidens utfordring tror jeg blir å arbeide med holdninger, fordi muligheten og fristelsen blir så store til å gjøre noe som skader en selv eller andre.

http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/

http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/

I utgangspunktet er det en utfordring for meg, å skrive en blogg om forlagsbransjen, en bransje jeg overhode ikke har greie på. Likevel er det vel mulig å gjøre seg noen betraktninger, ut ifra den generelle samfunnsutviklingen. Flere og flere tjenester blir digitalisert og omsatt nesten uten transaksjonskostnader. Nå nylig gjorde jeg meg en erfaring med bestilling av betongstein på netthandel. Jeg slapp å forlate stua, prisen var den halve ifht et byggevarehus og steinen lå i hagen 2 dager etter bestilling. Var nok litt skeptisk til å bestille stein ifra Stavanger hørtes uhensiktsmessig ut når man bor i Midt-Norge. Riktignok var nettadressen i Stavanger, men steinen ble levert fra Stjørdal, 2 mil unna. Alt gikk kjapt og greit og det med et produkt som veier flere tonn. Transaksjonskostnadene er sannsynligvis langt lavere enn det er i de tradisjonelle varehusene. Om man ser på konkurrerende bygg varehus i mitt nærområde, så har de ikke funksjonelle nettsider og vil med stor sannsynlighet tape kampen om kundene om det ikke omstiller seg til å ta utfordringen med den digitale økonomien. Hva har så dette med forlagsbransjen å gjøre?

 

I sitt innlegg i Aftenposten, beskriver Herodes Falsk, forlagsbransjen svært lite proaktiv tilnærming til den digitale utviklingen.  Herodes Falsk som er mest kjent som en gjøgler, skriver treffende om norske forlag som er for lite utviklingsorienterte og ønsker proteksjonisme fremfor modernisering av sine forretningsmodeller.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Forlag-i-fosterstilling-6734496.html

 

Arne Krokan problematiserer videre i sin artikkel om den nye forfatterøkonomien, hvordan skal skribenter/forfattere tjene penger i fremtiden. http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/ Det har vel så langt vist seg at musikere har «overlevd» digitaliseringen av sine produkter. Der kopieres det over en lav sko og lastes ned fra nettet, men det ser ut til at artistene fremdeles lever godt. Plateselskapene derimot sliter i motvind for tiden. Slik vil det vel kanskje gå med forfatterne også, de vil nok tjene penger, kanskje etter samme modell som Spotify. I så fall vil forlagsbransjen gå store utfordringer i møte, om de ikke utvikler nye forretningsmodeller.

 

Bjarne Buset i Gyldendal sier at forlagene ikke forsøker å bremse utviklingen, men gasser på for å møte utviklingen. Ut ifra hans argumentasjon kan det se ut som han gasser, men bakover. Jeg kan ikke se at noen av hans argumenter et proaktive, det ser vel mer ut som det har gitt opp kampen i konkurranse med større aktører. Argumentasjonen bærer mest preg av forsøk på beskyttelse og forsvar av at det ikke har kommet opp med nye løsninger. Buset har sikkert rett i at det ikke er enkelt i å drive konkurranse i et slikt marked, men på sikt er det vel her som ellers at det sterkeste/smarteste vinner kampen. Det er i alle fall ikke lurt å kjempe imot gigantene med forsøk på makt og proteksjonisme, det vil ikke fungere i en stadig mindre og digitalisert verden/marked. Forlagene må nok ta innover seg en ny tid, fordyrende mellomledd vil nok bli utfordret kraftig om de skal selge betongstein eller bøker.

http://www.forfatterforeningen.no/v2/content/gyldendals-bjarne-buset-seks-myter-om-e-b%C3%B8kene

 

I «the  Guardian» sier forfatteren at han opprettholder og til å med øker inntektene sine på tross av at prisene på e-bøkene er drastisk redusert. I så falle blir det enda vanskeligere for forlagene å overleve om de skal drive som før. Forfattere er vel som folk flest, de leverer sine produkt til de som betaler best. Inntektene til forfattere vil til og med muligens øke i den digitale utviklingen p.g.a nettverks og longtail effekter.

http://www.guardian.co.uk/books/2012/sep/18/ebook-price-war-discounts

 

Jeg er nok ikke den rette til å komme gode råd til de som jobber i forlagsbransjen, men i den grad det ikke har kompetanse på digitale forretningsmodeller i sine rekker, så bør de i alle fall skaffe seg tilgang på slik kompetanse og sette av ressurser til utviklingsarbeid og ikke bare melke gamle kyr. Om ikke går det med norske bokhandlere og forlag som i USA som Dagbladet beskriver i denne artikkelen: http://www.dagbladet.no/2012/01/06/kultur/debatt/litteratur/boklov/e-boker/19691162/

 

Uansett hva som skjer vil forlagene fortsatt ha meg som kunde også i fremtiden, jeg synes ikke et lesebrett er like dekorativt i bokhylla på stua. Det er vel kanskje noe å tenke på som et konkurranse fortrinn også i fremtiden.

Hvilke utfordringer står psykisk helsevern overfor når det gjelder organisering og teknologi?

I en virksomhet som er tuftet på et fag som psykologi og medisin og som er svært opptatt av å jobbe etter vitenskapelige metoder har digitaliseringen av samfunnet fått liten plass. Hvorfor jobbes det og organiseres det etter jordbrukssamfunnets prinsipper. Dvs stedbunden og uten evne til å utnytte digitalisering og nettverksfordeler i utøvelsen av faget og med relativt høye transaksjonskostnader. I den grad teknologien utnyttes har det påvirket organiseringen i liten grad. Hva kan årsakene til det være?

Menneskets behov for samhørighet og arbeidsfellesskap er sterkt gjeldene for organiseringen av virksomheten jeg kjenner. Det har muligens noe med generasjons skiller å gjøre. Den oppvoksende generasjonen er kanskje ikke så avhengig av fysisk felleskap for å føle tilhørighet. Som min sønn sier det, når far er bekymret for at han er ensom « jeg er ikke ensom, jeg sitter på skype og prater med andre hele tiden, jeg har venner over hele verden». Når denne generasjonen kommer ut i arbeidslivet vil de kanskje se større muligheter enn begrensninger når det gjelder organisering og bruk av teknologi på arbeidsplassen.

Den digitale kompetanse er også en hindring blant helsepersonell og politikere, de kjenner for lite til mulighetene. Politikere må øke kompetansen, endre lovverk og tilføre investeringsmidler, slik at det som er teknologiske mulig kan bli tatt i bruk. Effektiviseringen av helsetjenesten vil på sikt være helt avhengig av det, om vi skal klare å ha et bærekraftig helsevesen med legitimitet i befolkningen.

I forhold til psykiatrien vil en kunne automatisert mye av byråkratiet, utnyttet nettverksmodeller, deling av kompetanse og informasjon på en bedre måte. Teknologien som finnes i dag med stor sannsynlighet kunnet forhindret mange feil, effektivisert og skapt en mere rettferdig fordeling av helsetjenesten. Samt gitt en mye bedre ressursutnyttelse og organisering.

Merkantile, psykiatere og psykologer bruker mye tid på vurderinger på om pasienten har rett på behandling. Dette arbeidet kan med dagens teknologi ha vært automatisert gjennom gitte regler som henviser kunne fylt ut. Rettighet til behandling kunne vært automatisert og fordeling av arbeidsoppgaver til behandler likeså. Beslutninger vil kunne gå elektronisk tilbake til pasienter og henviser og tidsfaktoren og ressurs bruken kunne vært minimalisert. Utfylling av skjema og føring av journaler er i dag ressurskrevende, digitalisering av disse oppgavene ville gitt stor effektiviserings gevinst.

Deling av kompetanse og organisering av virksomhet kunne vært forenklet. Mange kunne ha jobbet nærmere der pasientene bor istedenfor å transportere pasienter til institusjonene. I virksomheten jeg kjenner, reiser pasientene 44 000 ganger til sin behandler pr år. Når behandlingen er gjennomført fyller behandler ut et skjema som en merkantil på punche inn i et umoderne datasystem, som ikke kan kommunisere med eksterne samarbeidspartnere. Dette kunne vært effektivisert ved bruk av teknologi og endret organisering.

Hva med nettverksfordeler i direkte behandling. Nettsamfunn for behandling, basert på de samme prinsipper som vi kjenner fra gruppeterapi, der personer i samme situasjon hjelper hverandre.

Kommunikasjon med samarbeidspartnere skjer i dag med møter og pr brevs form (snegle post ifølge mine barn). Hvilke effekter på ressurs bruk og kvalitet kunne vært forbedret. Undersøkelser viser at det er svært mange uheldige hendelser i helsetjenesten hvert år, mange av dem kunne vært unngått om man har digitalisert store deler av beslutning, læring og kommunikasjonsnettverket i helsevesenet.

Om helsevesenet skal opprettholde sin troverdighet og kapasitet i de neste 10-20 årene må det gjøres store investeringer på digitale plattformer i årene som kommer. Mye finnes allerede i dag, men er ikke tatt i bruk. Skal disse endringene skje med større hastighet, må det politisk besluttes og legges til rette for.  Teknologi og samfunn vil stille større krav til fremtidens helsevesen og det vil påvirke hvordan både tjenestene utføres og organiseres.

Hello world!

Welcome to WordPress.com! This is your very first post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post. If you like, use this post to tell readers why you started this blog and what you plan to do with it.

Happy blogging!