Professor endrer læreprosesser….

Professor endrer læreprosesser….

Bloggen om Sebastian Thrun er interessant ifra mange perspektiver. Dette må jo være universitetenes mareritt, når store mengder studenter får høy utdanning uten at de trenger innom de ordinære utdanningsinstitusjonene. Denne konkurranse situasjonen vil kunne medfører store vanskeligheter med å drifte ordinære tilbud om dette blir fremtidens utdanningssystem. Det er jo pga de sammen prinsippene at forlagsbransjen og plateindustrien vakler og må fornye seg.  Inntektsgrunnlaget for universitetene blir utfordret kraftig om de ikke omstiller seg og henger med i utviklingen. Å kjempe imot istedenfor å finne løsninger, har ikke fungert for verken forlagsbransjen eller musikkindustrien. Transaksjonskostnadene ved å drive et nettverksbasert universitet som er hel digitalisert vil nok bli langt lavere enn de ordinære utdanningsinstitusjonene, studenter kan studere hvor de vil og ikke bo i press områder og pådra seg stor gjeld for å bo.  Når dette scenario skyter fart er det bare å henge på for de som vil være med, her er det så mange fordeler for studentene og læringsprosessene, at dette vil skyte fart.

Nettverk og nye måter å lære på gjør sitt inntog for fullt også i utdanningsinstitusjonene. Nettverkseffektene av å lære på denne måten er etablert tidligere, men i mindre skala. Kollokvier og gruppearbeid og PBL metoder er et læringsnettverk i små skala og slik sett blitt commodities. Når dette overføres til internett blir nettverkseffekten mange doblet og det blir langt større læringsmiljøer. Hackere har jo oppdaget dette for lenge siden, de lærer i nettverk og ligger langt foran i sin kunnskap. Derfor har jo også hackere også blitt ansatt i ulike selskaper for å oppdage sikkerhetshull i de digitale sikkerhetssystemene og det uten nødvendigvis å ha en formell utdanning. De er bare langt foran i kunnskap og erfaring pga læring i nettverk og stor arbeidskapasitet.

Deler av verden som ikke har hatt tilgang på lærearenaer på høyt nivå, vil med denne nettbaserte og nettverksorienterte utdanningen kunne skape uante effekter i maktbalansen i verden. Om kunnskap er makt og fattige deler av verden på sikt vil få muligheter til å tilegne seg høy utdanning, vil kanskje virksomhet i disse landene etter hvert, kunne konkurrere med den vestlige verden. Fattige mennesker som kjemper for å overleve vil raskt bli svært motiverte studenter, slik at de vil kunne konkurrere ut vestlig hjernekraft. Kanskje fremtidens «Silicon valley» vil ligge i India eller i et Afrikansk land.  Planeten holder på å bli svært liten pga digitaliseringen, avstander betyr ingenting for transaksjonskostnader når informasjon deles i skyen. Det er helt andre kostnader vi får og det er betaling for kompetanse og hjernekraft. Om hjernekraften blir bedre og billigere i enkelte deler av verden vil fremtiden by på mange og nye konkurranse situasjoner som vi ikke har sett tidligere i et slikt omfang. Nettverks effekter øker farten på slike utviklingsprosesser i stor grad, og markedene blir større og de som vil overleve må investere mye i innovasjon.

http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/

http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/

I utgangspunktet er det en utfordring for meg, å skrive en blogg om forlagsbransjen, en bransje jeg overhode ikke har greie på. Likevel er det vel mulig å gjøre seg noen betraktninger, ut ifra den generelle samfunnsutviklingen. Flere og flere tjenester blir digitalisert og omsatt nesten uten transaksjonskostnader. Nå nylig gjorde jeg meg en erfaring med bestilling av betongstein på netthandel. Jeg slapp å forlate stua, prisen var den halve ifht et byggevarehus og steinen lå i hagen 2 dager etter bestilling. Var nok litt skeptisk til å bestille stein ifra Stavanger hørtes uhensiktsmessig ut når man bor i Midt-Norge. Riktignok var nettadressen i Stavanger, men steinen ble levert fra Stjørdal, 2 mil unna. Alt gikk kjapt og greit og det med et produkt som veier flere tonn. Transaksjonskostnadene er sannsynligvis langt lavere enn det er i de tradisjonelle varehusene. Om man ser på konkurrerende bygg varehus i mitt nærområde, så har de ikke funksjonelle nettsider og vil med stor sannsynlighet tape kampen om kundene om det ikke omstiller seg til å ta utfordringen med den digitale økonomien. Hva har så dette med forlagsbransjen å gjøre?

 

I sitt innlegg i Aftenposten, beskriver Herodes Falsk, forlagsbransjen svært lite proaktiv tilnærming til den digitale utviklingen.  Herodes Falsk som er mest kjent som en gjøgler, skriver treffende om norske forlag som er for lite utviklingsorienterte og ønsker proteksjonisme fremfor modernisering av sine forretningsmodeller.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Forlag-i-fosterstilling-6734496.html

 

Arne Krokan problematiserer videre i sin artikkel om den nye forfatterøkonomien, hvordan skal skribenter/forfattere tjene penger i fremtiden. http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/ Det har vel så langt vist seg at musikere har «overlevd» digitaliseringen av sine produkter. Der kopieres det over en lav sko og lastes ned fra nettet, men det ser ut til at artistene fremdeles lever godt. Plateselskapene derimot sliter i motvind for tiden. Slik vil det vel kanskje gå med forfatterne også, de vil nok tjene penger, kanskje etter samme modell som Spotify. I så fall vil forlagsbransjen gå store utfordringer i møte, om de ikke utvikler nye forretningsmodeller.

 

Bjarne Buset i Gyldendal sier at forlagene ikke forsøker å bremse utviklingen, men gasser på for å møte utviklingen. Ut ifra hans argumentasjon kan det se ut som han gasser, men bakover. Jeg kan ikke se at noen av hans argumenter et proaktive, det ser vel mer ut som det har gitt opp kampen i konkurranse med større aktører. Argumentasjonen bærer mest preg av forsøk på beskyttelse og forsvar av at det ikke har kommet opp med nye løsninger. Buset har sikkert rett i at det ikke er enkelt i å drive konkurranse i et slikt marked, men på sikt er det vel her som ellers at det sterkeste/smarteste vinner kampen. Det er i alle fall ikke lurt å kjempe imot gigantene med forsøk på makt og proteksjonisme, det vil ikke fungere i en stadig mindre og digitalisert verden/marked. Forlagene må nok ta innover seg en ny tid, fordyrende mellomledd vil nok bli utfordret kraftig om de skal selge betongstein eller bøker.

http://www.forfatterforeningen.no/v2/content/gyldendals-bjarne-buset-seks-myter-om-e-b%C3%B8kene

 

I «the  Guardian» sier forfatteren at han opprettholder og til å med øker inntektene sine på tross av at prisene på e-bøkene er drastisk redusert. I så falle blir det enda vanskeligere for forlagene å overleve om de skal drive som før. Forfattere er vel som folk flest, de leverer sine produkt til de som betaler best. Inntektene til forfattere vil til og med muligens øke i den digitale utviklingen p.g.a nettverks og longtail effekter.

http://www.guardian.co.uk/books/2012/sep/18/ebook-price-war-discounts

 

Jeg er nok ikke den rette til å komme gode råd til de som jobber i forlagsbransjen, men i den grad det ikke har kompetanse på digitale forretningsmodeller i sine rekker, så bør de i alle fall skaffe seg tilgang på slik kompetanse og sette av ressurser til utviklingsarbeid og ikke bare melke gamle kyr. Om ikke går det med norske bokhandlere og forlag som i USA som Dagbladet beskriver i denne artikkelen: http://www.dagbladet.no/2012/01/06/kultur/debatt/litteratur/boklov/e-boker/19691162/

 

Uansett hva som skjer vil forlagene fortsatt ha meg som kunde også i fremtiden, jeg synes ikke et lesebrett er like dekorativt i bokhylla på stua. Det er vel kanskje noe å tenke på som et konkurranse fortrinn også i fremtiden.