Professor endrer læreprosesser….

Professor endrer læreprosesser….

Bloggen om Sebastian Thrun er interessant ifra mange perspektiver. Dette må jo være universitetenes mareritt, når store mengder studenter får høy utdanning uten at de trenger innom de ordinære utdanningsinstitusjonene. Denne konkurranse situasjonen vil kunne medfører store vanskeligheter med å drifte ordinære tilbud om dette blir fremtidens utdanningssystem. Det er jo pga de sammen prinsippene at forlagsbransjen og plateindustrien vakler og må fornye seg.  Inntektsgrunnlaget for universitetene blir utfordret kraftig om de ikke omstiller seg og henger med i utviklingen. Å kjempe imot istedenfor å finne løsninger, har ikke fungert for verken forlagsbransjen eller musikkindustrien. Transaksjonskostnadene ved å drive et nettverksbasert universitet som er hel digitalisert vil nok bli langt lavere enn de ordinære utdanningsinstitusjonene, studenter kan studere hvor de vil og ikke bo i press områder og pådra seg stor gjeld for å bo.  Når dette scenario skyter fart er det bare å henge på for de som vil være med, her er det så mange fordeler for studentene og læringsprosessene, at dette vil skyte fart.

Nettverk og nye måter å lære på gjør sitt inntog for fullt også i utdanningsinstitusjonene. Nettverkseffektene av å lære på denne måten er etablert tidligere, men i mindre skala. Kollokvier og gruppearbeid og PBL metoder er et læringsnettverk i små skala og slik sett blitt commodities. Når dette overføres til internett blir nettverkseffekten mange doblet og det blir langt større læringsmiljøer. Hackere har jo oppdaget dette for lenge siden, de lærer i nettverk og ligger langt foran i sin kunnskap. Derfor har jo også hackere også blitt ansatt i ulike selskaper for å oppdage sikkerhetshull i de digitale sikkerhetssystemene og det uten nødvendigvis å ha en formell utdanning. De er bare langt foran i kunnskap og erfaring pga læring i nettverk og stor arbeidskapasitet.

Deler av verden som ikke har hatt tilgang på lærearenaer på høyt nivå, vil med denne nettbaserte og nettverksorienterte utdanningen kunne skape uante effekter i maktbalansen i verden. Om kunnskap er makt og fattige deler av verden på sikt vil få muligheter til å tilegne seg høy utdanning, vil kanskje virksomhet i disse landene etter hvert, kunne konkurrere med den vestlige verden. Fattige mennesker som kjemper for å overleve vil raskt bli svært motiverte studenter, slik at de vil kunne konkurrere ut vestlig hjernekraft. Kanskje fremtidens «Silicon valley» vil ligge i India eller i et Afrikansk land.  Planeten holder på å bli svært liten pga digitaliseringen, avstander betyr ingenting for transaksjonskostnader når informasjon deles i skyen. Det er helt andre kostnader vi får og det er betaling for kompetanse og hjernekraft. Om hjernekraften blir bedre og billigere i enkelte deler av verden vil fremtiden by på mange og nye konkurranse situasjoner som vi ikke har sett tidligere i et slikt omfang. Nettverks effekter øker farten på slike utviklingsprosesser i stor grad, og markedene blir større og de som vil overleve må investere mye i innovasjon.