Innledning til eksamensbesvarelse i Teknologiendring og Samfunnsutvikling, SOS 6501

Når ny teknologi innføres i organisasjoner, kan dette ofte assosieres med sentralisering, og at ansatte blir overflødige og mister jobbene sine. Dette er nok historisk betinget med at ny teknologi tidligere egentlig var synonymt med automatisering og innføring av roboter. Derav oppstod også viktigheten av å ivareta og beskytte avdelinger og ansatte som ved slike prosesser ble overflødige. Ny teknologi i vår forstand, er innføring av nye digitale tjenester, selv om også dette kan være forbundet med nedbemanning, har det i mange tilfeller også betydning for å kunne styrke avdelinger/lokasjoner sin eksistens. Vi ser derfor ikke den samme store motstanden ved dagens ”teknologisering” som ved tidligere automatiseringer, selv om det fortsatt kan være noe tilstede.

Fokuset i denne oppgaven er rettet mot mulighetene for at det motsatte kan være tilfelle. Ny teknologi kan åpne dører for nye arbeidsformer, som igjen kan bidra til å styrke organisasjoners konkurransekraft og endre konkurranseforholdene. Det blir ikke bare produktene som blir konkurranseforholdet, men også hvordan du håndterer selve forretningsmodellen. På den måten kan transaksjonsprisene bli mindre, og utnyttelsen av ny teknologi kan gi nettverkseffekter som tidligere ikke var mulig med kun automatisering. Ny teknologi kan åpne for nye forretningsmuligheter, der increasing returns (Krokan, 2010) oppstår. Det kan også medføre at det åpner seg nye forretningsområder. De nye innovative tjenestene kommer ikke fra musikkbransjen selv, men fra nye aktører med annen kjernekompetanse enn det den tidligere musikkindustrien hadde. Dette er for øvrig helt i tråd med Clayton Christensens «Disruptive Technologies: Catching the wave» (1995),  om analyser av hva som skjer når disruptive teknologier og tjenester oppstår. Disruptive eller forstyrrende teknologier er betegnelsen på helt nye teknologier, som løser de gamle utfordringene og forbedrer det eksisterende produktet på andre måter enn tidligere og som markedet ikke har forventet.
Det er blant annet. en av måtene norsk lakseoppdrett har utviklet seg på siden krisen på 1980-tallet. Ved en bevisst satsing og utvikling av kompetanse og teknologi, har det blitt utbygd spesialiserte fagfelt innefor oppdrett. Smolt blir produsert i store høyteknologiske ”fabrikker” med avansert teknologisk overvåkning av vannkvalitet, fiskehelse og fôringssystemer. Fraktingen av smolten skjer ikke lenger i plastposer eller kar, men i store brønnbåter som ikke bare pumper fisk ut og inn. Men der teknologien har gjort sitt inntok i behandlingen og styringen av fisken. Styringssystemer for oksygen, avlusning, telling av fisk m.m. Slik har næringen spesialisert seg innenfor alle områder, både røkterfaget, fôrfabrikker, veterinærtjenester, slakteri, fryseterminaler, logistikk, og innenfor salg/administrasjon. Datateknologi har gitt et grunnlag for næringsvirksomhet på mange øysamfunn som har vært villig til å satse og ta det i bruk. Ved innovasjon og ved å ta ny teknolog bruk, har en oppnådd konkurransefordelene med å være nært produksjonsanleggene, og utvikle en næring som er bærekraftig både økonomisk, sosialt og miljømessig. For øyeblikket arbeides det med ny teknologi tilknyttet slaktelinje- og filetproduksjon, som kan gi nye forretningsmuligheter og sysselsetting på kysten. Filetproduksjon som i dag i stor grad skjer utenfor Norge.

Casen vi vil ta utgangspunkt i, er hentet fra en varehandelsbedrift i Norge, og beskriver en pågående implementering av et web-basert registreringssystem. Systemet som skal benyttes er Sharepoint, som er Microsoft sitt svar på Web 2.0 – teknologier som wikier, blogger og sosiale nettsamfunn. Sharepoint  er et system som gjør det lettere for medarbeidere å arbeide sammen. Medarbeiderne kan opprette webområder for deling av informasjon med andre, administrasjon av dokumenter fra begynnelse til slutt, og publisering av rapporter som gjør det enkelt for alle deltakerne å være med på delta i drøftinger og beslutninger.  Medarbeiderne kan dele ideer og ekspertise, lage egne løsninger som dekker bestemte behov, og finne den rette forretningsinformasjonen for å ta bedre beslutninger. En av de store fordelene med Sharepoint, er at brukerne får en felles infrastruktur å jobbe ut fra. Dette uavhengig av om de er en del av bedriften, eller en partner som f.eks. kunde eller leverandør. I oppgaven vår, vil vi spesielt se på interaksjonen mellom ulike avdelinger innad i organisasjonen, samt kommunikasjonen med kundene.

Teorien vi vil knytte casen opp i mot, er i hovedsak hentet fra Arne Krokan sin bok Den digitale økonomien (2010). Her vil vi blant annet forklare begreper som forretningsmodeller, transaksjonskostnader og nettverkseffekter. Arne Krokan har også nylig utgitt boken Smart læring (2012). Et interessant kapittel i denne boken omhandler forskjellen mellom usosiale og sosiale medier, på fagspråket kalt Web 1.0 og Web 2.0. Dette er meget sentral teori i forhold til casen.
Endringer i teknologi kan også medføre endringer på det kulturelle nivået. Vi vil derfor også belyse teori som omhandler teknologiens påvirkning på de relasjonelle forholdene i organisasjonen.

Siden vi er tre personer om å skrive oppgaven, vil vi krydre drøftingen av oppgavens problemstilling med relevante eksempler hentet i fra andre organisasjoner vi har kjennskap til. I et samfunnsperspektiv er dette interessant fordi det belyser forholdet mellom teknologi, samfunn og organisasjon, noe som oppleves daglig i alle organisasjoner. Temaet blir ikke mindre interessant når vi skal belyse det i en organisasjonsmessig kontekst, hvor medarbeidere jevnlig må forholde seg til ny teknologi. Enten som helt nye system som vi skal se på i denne oppgaven, eller som oppdateringer og fornyinger av eksisterende system.

Problemstilling:

Kan implementering av ny teknologi være med på å berge arbeidsplasser?

For å kunne drøfte denne problemstillingen, vil vi stille følgende forskningsspørsmål:

• På hvilken måte kan konkurransefortrinn skapes ved innføring av nye digitale løsninger.
• Hvordan utnytte kultur for innovasjon og læring til å skape  nye forretningsmodeller?

Professor endrer læreprosesser….

Professor endrer læreprosesser….

Bloggen om Sebastian Thrun er interessant ifra mange perspektiver. Dette må jo være universitetenes mareritt, når store mengder studenter får høy utdanning uten at de trenger innom de ordinære utdanningsinstitusjonene. Denne konkurranse situasjonen vil kunne medfører store vanskeligheter med å drifte ordinære tilbud om dette blir fremtidens utdanningssystem. Det er jo pga de sammen prinsippene at forlagsbransjen og plateindustrien vakler og må fornye seg.  Inntektsgrunnlaget for universitetene blir utfordret kraftig om de ikke omstiller seg og henger med i utviklingen. Å kjempe imot istedenfor å finne løsninger, har ikke fungert for verken forlagsbransjen eller musikkindustrien. Transaksjonskostnadene ved å drive et nettverksbasert universitet som er hel digitalisert vil nok bli langt lavere enn de ordinære utdanningsinstitusjonene, studenter kan studere hvor de vil og ikke bo i press områder og pådra seg stor gjeld for å bo.  Når dette scenario skyter fart er det bare å henge på for de som vil være med, her er det så mange fordeler for studentene og læringsprosessene, at dette vil skyte fart.

Nettverk og nye måter å lære på gjør sitt inntog for fullt også i utdanningsinstitusjonene. Nettverkseffektene av å lære på denne måten er etablert tidligere, men i mindre skala. Kollokvier og gruppearbeid og PBL metoder er et læringsnettverk i små skala og slik sett blitt commodities. Når dette overføres til internett blir nettverkseffekten mange doblet og det blir langt større læringsmiljøer. Hackere har jo oppdaget dette for lenge siden, de lærer i nettverk og ligger langt foran i sin kunnskap. Derfor har jo også hackere også blitt ansatt i ulike selskaper for å oppdage sikkerhetshull i de digitale sikkerhetssystemene og det uten nødvendigvis å ha en formell utdanning. De er bare langt foran i kunnskap og erfaring pga læring i nettverk og stor arbeidskapasitet.

Deler av verden som ikke har hatt tilgang på lærearenaer på høyt nivå, vil med denne nettbaserte og nettverksorienterte utdanningen kunne skape uante effekter i maktbalansen i verden. Om kunnskap er makt og fattige deler av verden på sikt vil få muligheter til å tilegne seg høy utdanning, vil kanskje virksomhet i disse landene etter hvert, kunne konkurrere med den vestlige verden. Fattige mennesker som kjemper for å overleve vil raskt bli svært motiverte studenter, slik at de vil kunne konkurrere ut vestlig hjernekraft. Kanskje fremtidens «Silicon valley» vil ligge i India eller i et Afrikansk land.  Planeten holder på å bli svært liten pga digitaliseringen, avstander betyr ingenting for transaksjonskostnader når informasjon deles i skyen. Det er helt andre kostnader vi får og det er betaling for kompetanse og hjernekraft. Om hjernekraften blir bedre og billigere i enkelte deler av verden vil fremtiden by på mange og nye konkurranse situasjoner som vi ikke har sett tidligere i et slikt omfang. Nettverks effekter øker farten på slike utviklingsprosesser i stor grad, og markedene blir større og de som vil overleve må investere mye i innovasjon.